Denne artikkelen er faktisk skrevet av en ingeniør!
De siste ukene har det kommet mange grufulle bilder på dårlig eldreomsorg her til lands. Heldigvis er den største delen av eldreomsorgen fantastisk bra. Vi har en armada av “super marios” som gjør en helteinnsats hver eneste dag! Flere og flere ser nå at eldrebølgen, demensbølgen og alle andre bølger velter inn over et allerede presset helsevesen, og vi vet at det er behov for tusenvis av nye helter til helsevesenet.
Det som skremmer meg, er at mange tror at velferdsteknologi skal skape en selvbetjeningsløsning, – “nesten uten helsearbeidere”. Tvert i mot, trenger vi både flere helsearbeidere og vi trenger mye velferdsteknologi. Velferdsteknologi er bare et verktøy – “Det er ikke en magisk tryllestav som fikser alle problemer.” Kanskje har jeg selv vært med på å skape dette bildet, men la oss være enige om at det er et feil bilde.
Nøkkelen er å ha tid til læring og forståelse
Tenk litt over dette – Når du får et nytt datasystem på jobben, eller en ny maskin i fabrikken, så settes det av tid og penger til å lære å bruke dette. Når vi kaster inn “en haug med ny teknologi” i helsevesenet og håper at de allerede overarbeidede heltene i helsevesenet fikser biffen, bør vi kanskje ta høyde for at det faktisk trengs enda mer ressurser i en periode med innkjøring. Her må vi øve – det er ansatte med god forståelse for teknologi og helsearbeid, som kan utnytte teknologien til å skape gevinster, – ikke teknologien alene.
De som tror at teknologien isolert sett, skal redusere behovet for helsearbeidere, må koste på seg litt voksenopplæring. Ta bare et et realitetssjekk: Tross all teknologi vi har dyttet inn i administrasjons- og informasjonssystemer, er det vel et faktum at det er blitt flere, ikke færre i saksbehandling og administrasjon? En leder i en bedrift er pålagt HMS kurs – også dette er viktig, men hvor mange av dagens helsearbeidere har et dokumentert kurs i velferdsteknologi? Vi må forstå at innføring av ny teknologi innenfor pleie og omsorg krever tid til opplæring og tid til å forstå hva den fantastiske teknologien kan gjøre – først da vil det kunne gi verdi og nytte.
Jeg snakker ofte med heltene i helsevesenet – entusiastene som ønsker seg moderne verktøy og kunnskap til å gjøre en enda bedre jobb. Helsepersonell-kommisjonen sier at vi trenger satsning på kunnskap – vi trenger utdanningstilbud levert på døra, der helsearbeiderne jobber. Vi har så stort behov for deres tjenester, at vi ikke har mulighet for å “ta dem ut av produksjonen i lengre perioder” – MEN det betyr også at vi må ha flere folk til “å ta vakta” til helsearbeiderne som er på kurs eller utdanning.
Tenk om velferdsteknologien var så bra at vi hadde en brukervennlig dings som helsearbeiderne har god forståelse for å bruke, og som kunne spare helsearbeiderne for 500 timer unødvendig rutinearbeid i året? Det er her velferdsteknologi har størst potensiale – teknologi kan ikke få viktige pleie og omsorgsoppgaver til å forsvinne, men kan fjerne unødvendig rutinearbeid – det er her teknologien er ekstremt flink til å løse utfordringer.
Kort oppsummert, må helsearbeiderne ha mer tid til å lære å bruke og forstå hvordan vi kan utnytte teknologien – og vi som lager teknologi må bli flinkere til å forstå hva helsearbeiderne faktisk trenger.
Jeg tenker at dersom en kommune skal kjøpe velferdsteknologi må det være enkelt å skjønne hva som er gevinsten,
og her en noen råd fra en ingeniør – spør om investeringen svarer ja på disse tre spørsmålene.
Det handler BESTANDIG om mennesker….teknologi er bare verktøyet!
